At Ailo er en Rhodesian Ridgeback begynte ganske tilfeldig, vi leste litt om forskjellige hunderaser, og noe festet seg når vi leste om RR’ene. Dagene som fulgte trålte vi nettet etter informasjon om rasen, og ble mer og mer sikker på at denne var den rette for oss. På RR klubben sine valpeformidlingssider ringte vi rett og slett det øverste nummeret og der var det en hannhund igjen. Jeg sa vel ja der og da, og så begynte jeg å se på foreldre/linjer osv, Stikk i strid med hva man har hørt er riktig fremgangsmåte. Og vi fant fort ut at lykken (Dame Fortuna) hadde vært med oss. Foreldre som begge er ettersøkshunder osv.
Vi så på noen bilder fra kennelsens hjemmeside og Ailo var den valpen vi med en gang så det var noe spesiellt med, men som vi ikke turde å håpe på å få hjem. Da vi var på besøk prøvde vi å distansere oss mest mulig fra han, ha øynene åpne for andre valper, lete etter ‘feil’ osv, som alle som har vært i en sånn situasjon kjenner seg igjen i.
Men lykken var med oss nok en gang. Jubelen stod i taket (og noen tårer i øyekroken) da vi fikk beskjed om at valpen med svart halsbånd var blitt Ailo.
Vi håper at Ailo vil bli en like god ettersøkshund som foreldrene, han skal hvertfall få muligheten, så der får jeg utløp for litt av jakt interessen min.
Ailo ser også ut til å bli ett prakteksemplar av en Rhodesian Ridgeback så vi ønsker også å ha han med på utstillinger.
