Min fars bursdagsgave til seg selv…
Mine to brødre og jeg ble invitert av vår far til en tur til Skottland og Islay for å smake whisky som en gave til seg selv fra oss. Vi gav gladelig bort den gaven..
Etter en natt i Glascow og mye om og men pga ett ‘terror-angrep’ mot flyplassen kjørte vi mot Islay.
Vi tok turen om Oban og ned til ferjeleiet ved Kennacraig. Vel fremme i Port Ellen var det 300m bort til huset vi hadde leid (One-o-Four). Maltingen gikk for fullt og røyken og lukten lå tykk over hele stedet.
Første dag installerte vi oss og spist sen middag på en indisk restaurant, der vi måtte ta med øl fra puben, fordi restauranten ikke hadde bevilgning. (Merkelig system).
På formiddagen dagen etter kjørte vi litt rundt og la opp løypa. Vi bestemte oss for å besøke Ardbeg først og avtalte ett besøk hos Lagavulin dagen etter.
Hos Ardbeg fikk vi en flott omvisning rundt på destilleriet og smakte på fire forskjellige flasker.
Etter Ardbeg dro vi til Bowmore, men bestemt oss for å droppe omvisning, da det virket litt .. tja, magefølelsen sa nei, pluss at ingen av oss syns noe særlig om den.
Vi dro videre til Bruichladdich, som viste seg å være noe for seg selv. Whiskyen i selv selv er god den, men Jim McEwan, som er destillatør, har tatt fullstendig av når han beskriver de forskjellige variantene. De er veldig fokusert mot USA, noe du merket over hele destilleriet, og sannsynligvis den største tettheten av web kameraer (17 stk) i hele Skottland.
Vi tur turen videre rundt på øya for å se oss litt rundt, og havnet i Portahaven, en liten flott havneby på syd-vest kysten.
Dagen etter kjørte vi til Lagavulin, den store av de største, og min (vår) favoritt.
Vi hadde en fin omvisning på anlegget, der vi smakte på brygget rett fra wash-tanken. Etter omvisningen ble vi invitert inn til Graham Logie, manager hos Lagavulin. Vi ble sittende å prate om stort og smått, om firmaet selvsagt, produksjon, konkurranse osv, øylivet og fremtidige tanker om Lagavulin, og høydepunket var da vi smakte på en 21 år Lagavulin, som blir lansert senere i år.
Dagen etter var vi hos Laphroaig, noe som egentlig ikke var særlig imponerende, rakk ett besøk hos Caol Ila, som dessverre hadde stengt destilleriet pga vedlikehold, og en tur innom Bunnahabhain, hvor vi smakte på deres 12 år og Black Bottle, en blanding av alle destilleriene på øya.
Så var tiden for å komme seg hjem, lå en natt på ett hotell hvor det var en fantastisk hage og tilhørende golfbane.
Ardbeg:
Ardbeg 10 years
Ardbeg Still young
Ardbeg Almost there
Ardbeg Uigeadail
Bruichladdich:
Bruichladdich The 10
Bruichladdich The Twelve
Bruichladdich The Fifteen
Lagavulin
Lagavulin 10 years
Lagavulin 21 years (lanseres i oktober)
Laphroaig
Laphroaig 15 Year Old
Caol Ila
Caol Ila 12yo
Caol Ila 18yo
Caol Ila Cask Strength
Bunnahabhain
Bunnahabhain 12 years
Bunnahabhain Black bottle
Bowmore
Bowmore 10 Year old
For de som lurer på hvordan de smakte; de var gode alle sammen, men noen utpeker seg; Lagavulin og Ardbeg. Selv har jeg vært godt inni vinverden (har bla sittet i smakspanelet til Vinforum), men mener at det er tull og snobberi å si at en whisky lukter medisinskap!? og grønn banan med ett hint av ett-eller-annet. Nei, gjør som Graham også sa, sjenk deg ett glass, sett deg i godstolen og nyt! Gjerne med en sjokoladebit til!
Bilder ligger her
